Klokken 00.01 stakk Tobias av. Eg sprang itte, men han forsvant fort utav både syns- og hørevidde. Eg gjekk hjem for å henta leiteutstyr (pibelege og leverpostei). Itte å ha gått rondt i 30 min og oppdaga nye snarveier i nabolage mitt, gjekk eg hjem. Eg va heilt fra meg. Mista honden, aleina hjemma, døgnvakten på dyreklinikken va stengt (koffår faen hette det døgnvakt då?). Eg satte meg ner å begynte å sippa. Så gjekk eg på terassen å peib me leken. Så sippa eg litt te. Så gjekk eg på terassen å peib me leken. Så sjekka eg facebook. Så sjekka eg dyreidentitet.no. Så googla eg itte råd. Så sippa eg. Så gjekk eg på terassen å peib me leken. Forgjeves.
Kor e an?
E an kalde?
Tenk hvis an bler påkjørte?
Eg har jo ikkje tid te å leida mer i mårå.
Eg må skriva lapp te morfar som sga gå tur me an i mårå.
Eg vil snakka me mamman min.
Så satt eg på terassen i 20 min å peip me den jævla leken ans. Så gjekk eg inn. Så kikka eg ud på veien. Og då! Då e det dyrene pleie å komma tebage igjen på film.
Så gjekk eg å la meg. Så tenkte eg "tenk hvis an komme hjem, åsså sleppe ingen an inn?" Eg prøvde å tenka på någe aent, og då.. Då hørte eg någen velkjente "tass, tass, tass" udfor vinduet mitt. Eg hoppte ud fra sengå, låste opp kjellerdøra, og sa "Kom her din jævla tulling". Og inn dørå, klokkå 02.15, komme Tobias tassande inn, akkurat som ingenting hadde skjedd. Han bare gjekk nonchlant forbi meg og opp te vannskålå. KA FAEN HAR AN GJORT UDE SÅ LENGE?! Eg så badan før i dag, og nå va an blitt gravskjeden.
Kor har an vært?
Ka har an gjort?
Ka har an spist?
Kem har an vekt?
Någen gledestårer trilla nerover kinnet (å, så poetisk) mens eg krølla samen lappen te morfar:
"Tobias stakk av i går. Letet, men fant ham ikke. Vekk meg når du ser dette. Caroline"
Har du hond e du heldig, har du ikkje e du heldigere.