Kjære dagbok

Idag har jeg stresset mye, til ingen nytte. Bussene går visst når de vil her i Stavanger. Men jeg har fått vært publikum på "Eventyr i landskap" og det var flott og sært. Det var tre gutter som sang "You raise me up" til oss, og en bjørn som snakka om barn som ikke fikk utnytte pc'ene til noe fornuftig, som å spille sjakk (tror jeg. Bjørnen hadde rar dialekt). Dessuten, fikk jeg oppleve en ypperlig golfkamp, som endte i et bra resultat. Budeier er det fineste jeg vet om. 

Etterpå gikk (eh, jeg tok vel strengt tatt buss) jeg til Stokka hvor jeg sa farvel til to av de mest livligste og karismatiske (ja, virkelig) personene fra tidligere 1STE. Det var trist, men jeg regner vel med at vi ses igjen. Alle bare reiser, de. Tenker vel ikke på oss som sitter hjemme, nei. Neinei. Akk, hva skal jeg gjøre? Nei, det er vel ingenting å gjøre. 

I morgen skal jeg jobbe som en helt. Flippe burrrgeeerz med sjefen får en nå tro. Håpe. Deretter skal jeg i gebursdagsselskap. Ja, jøsses. 

Vel, det var alt for denne gang, kjære dagbok. Poster med et søtt lite bilde jeg tilfeldigvis fant på Ansiktsboken, av meg og min kjære budeie, hvor vi omfavner hverandre i et hett og lidenskapelig smellkyss. 

Til neste gang, farvel. 

Din Caroline.